Er det forskjell på blå og rød merking av stier? Og hva betyr den røde T’en? Her får du forklaring på de ulike merkingene av stier og ruter i DNT.
Den Norske Turistforening har 31.037 kilometer med merkede stier rundt om i Norge. I tillegg kvister vi 6467 kilometer med vinterløyper. Med mye merking, kan det være litt forvirrende hvilke man skal følge.
Her får du derfor en forklaring på hvordan DNT merker stier og ruter, slik at du vet hvilke du bør følge i skogen og på fjellet om vinteren og om sommeren.
Hvorfor bør man følge merkede stuer og ruter?
Ved å følge en merket sti, løype eller rute, er det mindre sjans for at du roter deg bort. Dette gjelder særlig i fjellet hvor tåke og uvær kan komme fort.
I tillegg sørger merkingen for å kanalisere ferdsel, slik at både vegetasjon og dyreliv kan leve uforstyrret utenfor fotturistenes traseer.
I sammenhengende skogsområder merkes turstiene med blått. I skog som leder opp i fjellet er det mer vanlig med røde markeringer også på trærne. Foto: Marius Dalseg
Merking i skogen og på kysten
Vi vet flere har blitt våte på bena, fordi man har fulgt feil merking i skogen. Men nedenfor får du en kort forklaring, som forhåpentligvis holder deg tør og fornøyd på tur.
Sommer-merking
Stier og ruter som er tiltenkt på sommeren, har blå merkefarger. Disse merkingene kan være på både på trær eller skiltstolper.
Vintermerking
Skiløypene merkes med rødt, og kan derfor skape litt forvirring da man gjerne forbinder rød med sommer og blå med vinter. Om du følger vintermerkingen på sommeren, kan dette føre deg til myrer eller andre våte partier, som ikke er egnet til fottur.
Merkehåndboka
Merkehåndboken gir en nasjonal standard for merking av turruter over hele Norge. Den er utgitt av Den Norske Turistforening, Forbundet KYSTEN og Friluftsrådenes Landsforbund, og alle DNTs ruter skal følge den standardiserte merkingen.
Et rødmerket tre på Malmruta som går fra Røros, over fjellet og inn i Femundsmarka. Foto: Marius Dalseg
Merking i fjellet
Hovedregelen er at det ikke skal merkes på fjell eller jordfast stein. Derfor er rutene i fjellet oftest merket med små varder.
Fordelen med å bruke varder, er at vardene kan fjernes hvis stien skal legges om eller ned. For at du skal vite at du er på en DNT-sti, er noen av vardene merket med en rød T. Den røde fargen er synlig også i tåke og gråvær.
Det er viktig at du ikke lager egne varder (såkalte villvarder), da det kan føre folk på villspor hvis sikten er dårlig.
Vintermerking og kvisting
På vinteren blir de mest brukte vinterrutene i fjellet i Sør-Norge merket med kvist. Her finner du info om vintermekring og hvor du finner oversikt over kvistede løyper.
Merkingen er ikke like god overalt. Her er noen grunner til det, og hvordan du likevel kan gå kan finne frem dit du skal
Det kan være lenge siden ruta er merket og ikke all merking er like tett eller nøyaktig. Det fins også T-merking og annen merking som ikke er gjort av DNT. Den kan ha en annen kvalitet.
Uansett merking vil man ha behov for kart og kompass, både der man er kjent og der man aldri tidligere har gått. Spesielt i dårlig sikt er det viktig å kunne orientere for å klare å finne fram etter rutene.
Sommer- og vintermerking
Alle ruter og stier som enten går via skog til fjellet eller er i fjellområder, har rød merking. Dette for å unngå fargebytte når en og samme sti går over/under tregrensen.
Kvisting brukes ofte i fjellet for å markere skiløyper, fordi det grunnet snømengde eller mangel på vegetasjon ikke kan merkes på annen måte.
Oversikt over alle DNT sine stier og vinterløyper finnes på UT.no
Der snøen ligger lenge utover sommeren kan den skjule vardene. Store snøfonner som ligger hele sommeren kan gjøre det umulig å merke så tett nok at man ser fra varde til varde. I dårlig sikt og tåke kan det være umulig å se merkingen, så derfor er kart og kompass eller GPS svært viktig på tur.
Over breer kan det bli tydelig tråkk som man blir fristet til å følge, men det må man ikke gjøre uten tau, utstyr og brekunnskap. Slike tråkk kan gå over sprekker man ikke ser.
Helårs- og sommerbruer
Bruer er et viktig hjelpemiddel for å komme seg steder. Men noen bruer finnes kun om sommeren.
De fleste bruer er nevnt i rutebeskrivelsene på UT.no. De er enten permanente helårsbruer eller sommerbruer. Der vi ikke vet hvilken type bru det er, står det bare bru.
Sommerbru
Sommerbruene demonteres om høsten og settes opp når snøen har smeltet sommeren året etter.
Vanligvis skjer dette når de betjente hyttene i området åpner. Snø som skjuler brufestene kan forsinke utleggingen enkelte år. Sommerbruene tas gjerne ned når de betjente hyttene stenger på høsten.
Helårsbru
Helårsbruer står ute gjennom vinteren. Hvis du bruker et kart fra hoverserien Norge 1:50 000, er alle brutegn helårsbruer.
Også på disse kartene kan det være bruer som mangler og inntegnete bruer som er forsvunnet.
DNTs medlemsforeninger med hytter i området kan ofte svare på hvilke bruer som tas inn om høsten. Statusen for bruene kan endre seg over tid.
Når bruene ikke er på plass kan det bety at det blir umulig å følge rutene i området fordi elvene ikke lar seg passere. På nyere turkart er som oftest sommer- og helårsbruene vist med hvert sitt tegn, men bruene langs stiene er ikke alltid inntegnet.
