Toppturer og bratt skikjøring blir mer og mer populært. Hvordan kan vi best mulig sikre oss mot skredulykker? Hvilket utstyr – og hvilken kunnskap – bør vi ta med oss ut i fjellet? Hvilke vurderinger bør vi gjøre underveis? Og hvordan bør vi snakke sammen i turgjengen? Les deg opp og få en grundig innføring i det du trenger å vite om skred og skredfare.
Uansett om du går i merkede løyper, skuterspor eller på egenhånd i fjellet trenger du å være i stand til å gjøre gode veivalg. Det viktigste er å gjenkjenne terreng der det kan gå skred, slik at du kan velge å holde deg unna.
Skred kan løsne i heng høyere enn 5 meter og brattere enn 30 grader.
Du kan utløse skred i fjellsiden over deg, selv om det er flatt der du går.
Skredet kan gå 3 ganger så langt som høyden på henget.
Dette betyr at det er trygt å passere en snøkledd og bratt fjellside som er hundre meter høy om du holder en avstand på tre hundre meter. På vidda og i generelt oversiktlig terreng er dette tilstrekkelig kunnskap for å ferdes trygt med hensyn til snøskred.
Annonse:
Om du likevel ønsker å gå inn i terreng som er skredutsatt, må du lære deg å vurdere om det kan gå skred akkurat i dag på akkurat den turen du ønsker å gå.
Du trenger å stille, og kunne svare på, følgende spørsmål: Hva slags tur kan jeg gå under disse forholdene med denne gruppa?
Når du stiller dette spørsmålet driver du turplanlegging. God turplanlegging er nøkkelen til et langt liv i fjellet, og er noe som pågår hele veien – på forhånd, når du ankommer turområdet, underveis og til du er tilbake i teltet eller på hytta.
Skal du ferdes i utfordrende skredterreng, gjør det i en mindre gruppe av gode skikompiser.
Med hensyn til fare for skred, er vi spesielt opptatt av tre forhold:
Terreng
Menneskene som er på tur
Snø- og værforhold
Terrenget er den skredfaktoren det er enklest å forholde seg til. Vi kan håndtere dette ved å unngå terreng brattere en 30 grader (løsneområder) og utløpssoner (3 ganger høyden på henget). Skal du ferdes trygt i terreng der det kan gå skred må du kunne mer.
Den menneskelig faktoren er den som stort sett slår til når det går liv tapt i fjellet, og dermed like viktig som vanskelig å få grep om. Vi kan håndtere den menneskelige faktoren ved å velge tur ut fra gruppas ferdigheter, erfaring og motivasjon.
Skal du ferdes i utfordrende skredterreng, gjør det i en mindre gruppe av gode skikompiser. En skikompis er ærlig på egne behov og begrensninger og har lyst og overskudd til å ta vare på vennene sine.
Snø- og værforhold er den mest variable faktoren (nesten ingen dag er lik) og den som krever mest innsikt og erfaring for å få grep om.
Skredfaren øker ved kraftige snøfall, når det blåser slik at snøen forflyttes, når temperaturen stiger raskt; ved solstråling, regn eller innsig av varmluft. Basert på slike generelle observasjoner kan du velge å gå tur i oversiktlig terreng. Om du likevel søker mot utfordrende terreng er kunsten å kjenne til eventuelle svake lag og forstå hvorvidt disse utgjør et aktuelt skredproblem.
Et slikt skredproblem kan for eksempel beskrives som et ”Vedvarende svakt lag” eller ”Fokksnø”. På varsom.no finnes gode beskrivelser av de ulike skredproblemene og forslag til hvordan disse best håndteres på tur. Fokksnø er enklere å identifisere (det befinner seg øverst), enn for eksempel et svakt og tynt lag nede i snødekket.
Det regionale varslet på varsom.no gir en faregrad for et stort område basert nettopp på utbredelsen av et eller flere kjente skredproblemer. Det er derfor svært viktig at du leser teksten i varslet og gjør dine egne vurderinger lokalt og for enkeltheng. Varselet på varsom.no kan brukes til å velge et tryggere terreng, men er også til hjelp for å vite hva du skal se etter om du har å gjøre med utfordrende skredterreng.
Skal du ferdes trygt der det kan løsne skred må du gjøre snøundersøkelser selv, og ikke minst må du forstå hvorfor problemet har oppstått om du skal sannsynliggjøre hvordan forholdene er andre steder på den planlagte ruta. Sett at det er regn som har forårsaket et svakt lag i forbindelse med skare. Gjelder dette problemet bare her – eller helt opp til toppen? Dette er krevende. Unngå derfor alltid utfordrende skredterreng der varslet skredproblem er vedvarende svake lag.
Unngå alltid utfordrende skredterreng der varslet skredproblem er vedvarende svake lag.
Ingen enkle regler
Skal du ferdes noenlunde trygt i bratt vintersnø finnes det ingen enkle regler som garanterer deg fritt leide. Du må ha praktisk kunnskap og aller viktigst bruke denne kjennskapen til å reflektere rundt trygge veivalg. Hold deg våken ved å lure og kjenn på gleden ved å mestre fjellet heller enn euforisk lettelse ved stadig å overleve uten helt å vite hvorfor.
Alarmtegn
Når dette er sagt, det er observasjoner som er viktigere enn andre når du ferdes på lagdelt vintersnø. Det er særlig et eller flere av tre observerbare fenomener som omtrent alltid gjør seg gjeldene både FØR og NÅR en i gruppa utløser et fatalt skred.
Nylig gåtte eller ferske skred i området er et sikkert tegn på skredfare. Hører du drønn i snødekket har du å gjøre med et svakt lag som kollapser fordi du/dere går der. Det er slik et flakskred oppstår. Belastningen overstiger rett og slett bæreevnen. Om du hører det drønner av at bare du belaster et flak vet du at snødekket tåler liten tilleggsbelastning. Sprekker det opp rundt deg når du belaster snødekket? Det betyr at snøen er bundet og i stand til å forplante energien du frigjør i snødekket ved å gå eller kjøre der.
Med andre ord blir det viktigste rådet å være våken, registrere og bearbeide minimum disse tre alarmtegnene, og gjøre veivalg og legge spor som reduserer betydningen av at du er på besøk.
Ordspillet ”Vær trygg - følg rygg” beskriver et typisk veivalg som reduserer faren for å utløse skred. På fjellryggene vil snøen blåse vekk. Selv på vintre med store snøfall vil du finne fjellrygger som nærmest er fri for snø. Om målet er fin skikjøring må du kjenne snøforholdene, kunne lese terrenget og ikke minst ha med deg en god skikompis. Dere trenger også spade, søkestang og skredsøker, og ikke minst, god kjennskap til hvordan dere bruker utstyret.
Om du skal på topptur på vinteren, må du kunne kjenne igjen og unngå skredfarlig terreng. Her finner du informasjon om hvilken skredkunnskap som anbefales for turer innenfor de tre ulike terrengklassene: Enkelt terreng, utfordrende terreng og komplekst terreng.
Les mer om skredterreng, veivalg og sporlegging i Nes, C. L. (2013). Skikompis. Førde: Selja Forlag.
Les mer om hvorfor vi mennesker ignorere opplagte faretegn: McCammon, I. (2002) Evidence of heuristic traps in recreational avalanche accidents. National Outdoor Leadership School, Lander, WY, USA
